Ulike raser til ulike formål

Til hestesport bruker man enten kald- eller varmblodshester. Kaldblodshester brukes riktignok bare til trav mens varmblodshester brukes både til trav, galopp og til ridning. Varmblod er en samlebetegnelse på fullblod og halvblod. Fullblod brukes i alle grenene, mens halvblodshester sjelden brukes til trav og galopp, men er veldig vanlig i rytterdisipliner som sprangridning og dressur. Hvorfor man snakker om varmblod og kaldblod er usikkert, men det har ingenting å gjøre med temperaturen på blodet deres og må naturligvis ikke forveksles med vekselvarme og jevnvarme dyr. Som pattedyr er alle hester jevnvarme.

Nei det henger det sikkert heller sammen med at varmblodshester opprinnelig stammer fra varmere strøk og kaldblod fra kaldere strøk. Det ser man blant annet på pelsen deres. Varmblodshesten har kortere, tynnere og ofte blankere pels enn kaldblodshestene som stammer fra våre trakter der det ofte er kaldt.

Andre ting som særpreger en varmblodshest er at den har en betydelig slankere kroppsbygning enn kaldblod, som regel mer temperamentsfull og lunefull, mye raskere og ofte med synlige blodårer i alle fall når de blir skikkelig varme. Varmblodshestene anses helt enkelt å være edlere og blir sjelden eller aldri brukt til praktisk arbeid i skog og mark slik kaldblodshesten blir. Derimot har de opp gjennom historien kommet til nytte først og fremst som et raskt transportmiddel enten med en rytter på ryggen eller foran en vogn. I dag er hester – uansett om de er kald- eller varmblods – i veldig liten grad arbeidshester. Derimot er de blitt stadig viktigere i rekreasjonsformål, både til sport og fritid.

Engelsk og arabisk fullblod dominerer veddeløpene

Fullblodshesten brukes i første rekke til veddeløp, trav så vel som galopp og den mest kjente fullblodsrasen er det som kalles engelsk fullblod. Den er uhyre rask, men ikke like utholdende som araberhesten som er den andre toneangivende rasen innen veddeløp. Så mens engelsk fullblod ofte går seirende ut av konkurranser over korte distanser så er araberen normalt best på de lange. Engelsk fullblod – eller thoroughbreds som de kalles på engelsk – er også meget ettertraktede sprang- og dressurhester, men ettersom temperamentet deres kan være en utfordring så blir ofte halvblodshester foretrukket i slike sammenhenger.

Verdens dyreste hest koster titalls millioner

Både i trav- og galoppsporten er det mye penger involvert. Pengepremiene kan være i millionklassen i de aller største løpene. Det innebærer naturligvis at de beste hestene også blir veldig dyre. At man er villig til å betale store summer for hester som har levert gode resultater tidligere er kanskje ikke så rart. At noen er villige til å betale 50 millioner kroner for et talent som enda ikke har vist hva den er god for er nok mer forundrende for de fleste av oss. Men det har altså skjedd og må vel kunne karakteriseres som gambling av ypperste klasse.

Kaldblodshestene lever en betydelig mer anonym tilværelse selv om det i travsammenheng også finnes store stjerner i denne kategorien. Men som oftest finner man kaldblodshester som trauste turhester på landet. Den norsk fjordingen er et godt eksempel. Sterk og utholdende som den er og med et meget godt og rolig gemytt, egner den seg utmerket til turer i fjellet og i skog og mark for både øvede og uøvede ryttere. På grunn av gemyttet og det faktum at de er ganske små benyttes også mye i forbindelse med handicapridning.