Hesteveddeløp er kappridning eller kappkjøring på bane der folk kan satse penger på utfallet. Det er mye man kan vedde om, men det vanligste er at man vedder om hvem som kommer først i mål. Å prikke rett vinner er ofte vanskeligere enn man tror for selv om en hest «på papiret» er den klart sterkeste så er det jo ikke givet at den har dagen sin akkurat den dagen. Enda vanskeligere blir det naturligvis om man vedder om de to første i mål eller de tre. Klarer noen å prikke de tre første hestene i riktig rekkefølge – og det er det slett ikke alltid at noen gjør – så blir det så godt om alltid høye premier på vinnerne. Enklere er det å få en såkalt trilling. Da har man klart å prikke de tre hestene som kommer først, men ikke nødvendigvis i rett rekkefølge.

Store gevinster

Og historiene om folk som har vunnet store beløp er mange. En av dem er den om den danske kokken som vant 17 millioner da hans rikstotokupong gikk inn. Han fikk beskjeden da han var på jobb og var ikke mer skvetten enn at han bare la fra seg det han holdt på med og takket for seg der og da. Gjestene fikk finne seg et annet sted å spise.

Og vi andre kan jo lure på hva han brukte pengene sine på. Det er vel å håpe at han har spart noen av dem og ikke svidd av alle millionene på kort tid slik det ryktes at enkelte vinnere av store gevinster har gjort. En god ide i disse tider kunne for eksempel være å kjøpe aksjer for den og plassere aksjene i det som heter aksjesparekonto som er en nyvinning i norsk sparesammenheng. For takket være aksjesparekonto eller ASK som det ofte forkortes til kan også vanlige sparere selge aksjer med gevinst uten å måtte skatte for gevinsten før de tar den ut fra kontoen. Utsatt beskatning av gevinster med andre ord.

En regulert virksomhet

I Norge er spill på hester – i likhet med alle andre pengespill – strengt regulert. En viktig regel går ut på at man ikke får spille på kreditt og det er Lotteritilsynet som er kontrollinstans og som har som oppgave å se til at reglene etterleves. Begrunnelsen til at man ikke får spille på kreditt er naturligvis at man ikke skal kunne ta større risker enn man har økonomi til å bære. Et viktig prinsipp, men har i bunn og grunn ikke så stor betydning for de som er bitt av spillebasillen. De kan jo ha lånt pengene de spiller for annet sted.

Hesteveddeløp er noe man har holdt på med helt siden oldtiden og kanskje enda lenger tilbake enn det. Og det er naturligvis ikke bare de som spiller på hestene som kan tjene – eller tape- store penger. Det samme gjelder ikke minst de som eier hestene. For det konkurreres jo som regel om pengepremier. Millionbeløp til og med i de største løpene. Og da sier det seg selv at gode hester blir dyre og at det på tilsvarende måte blir kostbart å pare hopper med ettertraktede hingster. Hingster som erfaringsmessig får avkom som er meget talentfulle. Et godt eksempel på en slik hingst er den sagnomsuste Uncle Mo som det koster 150.000 dollar «å hoppe til køys med». Og da er det ikke noen vanlig Ikeaseng man har i tankene.