En allemannssport for de få?

Det er kostbart å drive med hest og hestesport har derfor til alle tider vært forbundet med overklassen. Det var overklassen som hadde råd til å holde hester som jo er betydelig dyrere i kosten enn hva vi vanlige tobente er. Det var også de som hadde plass til å holde hester, råd til hjelp med å stelle dem og tid til å trene eller mosjonere dem hver dag. Skal man dessuten bruke hesten til å konkurrere med så løper det på betydelige beløp i utstyr og transporter.

Velstandsutviklingen har gjort hestesport mer tilgjengelig

Utgiftene knyttet til hestesport har neppe sunket med tiden, kanskje tvert om, men på den annen side har folk flest fått bedre både råd og tid slik at sporten er blitt tilgjengelig for mange flere. I tillegg har jo hesten etter hvert i økende grad også fått en inntektsside ettersom det i veldig mange konkurranser ikke bare er snakk om ære og berømmelse lenger, men like mye om pengepremier.

Det er for eksempel neppe mange som holder galopphester bare for å galoppere rundt omkring for moro skyld. Å bare holde travhester for å oppleve gleden ved å sitte i sulkyen mil eller mil på landeveien, er neppe heller aktuelt for noen. Man har trav- og galopphester helt enkelt for å ha de til å konkurrere med.

Hestesport har egne arenaer

Og interessen er stor, løpene mange og rundt omkring i verden er det opprettet egne baner som det konkurreres på. Her hjemme i Norge vet vi at galoppsportens hovedarena heter Øvrevoll og ligger i Bærum rett vest for Oslo, men travsportens hovedscene er Bjerkebanen litt nord og øst i hovedstaden. Her avvikles det travløp på løpende bånd og mange store internasjonale travbegivenheter som for eksempel Oslo Grand Prix går av stabelen her. Dit kommer det deltakere fra store deler av Europa selv om sentrale travnasjoner som Frankrike og Sverige nok dominerer. I tillegg til norske deltakere, naturligvis.

Mens Øvrevoll er den eneste galoppbanen her til lands, så er det travbaner ganske mange forskjellige steder rundt om kring i landet. I Stavanger har man for eksempel Forus travbane og Skien har sin tradisjonsrike Klosterskogen. Bare for å nevne noen. Hvilket indikerer at travsporten er betydelig større enn galoppsporten er til lands.

At det er sånn nettopp her til lands kan ha flere forklaringer. En forklaring kan bunne i at Norge tradisjonelt var et fattig land og at få hadde råd til å ha hester bare for å kunne konkurrere med dem. Man brukte helt enkelt hester som man når de ikke konkurrerte, brukte til praktisk arbeid, for eksempel på gården. Det var ofte hester av det tyngre slaget som i daglig tjeneste var vant med å trekke vogn eller annet. At det etter hvert utviklet seg en sport som gikk ut på å kjøre en hest med vogn raskest over en avtalt distanse, er jo egentlig bare helt naturlig.

Når nå både trav og galopp får så stort oppmerksomhet som det gjør så henger det naturligvis sammen med at det aktiviteter som egner seg veldig godt for veddemål. Spillingen foregikk nok først og fremst på selve banen, men det har endret sg kraftig i takt med den teknologiske utviklingen som går det mulig å følge et løp – og å spille på utfallet – i realtid, uansett hvor man befinner seg hen i verden.